De fleste av oss kjenner bildet av hypnose fra sceneshowet. Fyren som hypnotiseres til å tro at han ikke kan løfte beinet fra gulvet, eller som mjauer som en katt eller bjeffer som en hund. Så hvordan kan noe som tilsynelatende er direkte pinlig for den det gjelder, brukes til å hjelpe noen i behandling?

Psykisk tilstand under hypnose

Løsningen ligger ikke så mye i hva forsøkspersonen blir bedt om å gjøre gjennom hypnose, men i den transelignende mentale tilstanden som en person går inn i under hypnose. Den hypnotiske transen finner det underbevisste sinnet, og det er nettopp det psykoterapeuter er ute etter i mange av fasene i behandlingen. Et av grunnprinsippene i moderne psykologi er skillet mellom det bevisste og det ubevisste sinnet.

Det bevisste sinnet er det vi vanligvis tenker på når vi sier "tanker". Det er hverdagssansen, det å tenke, bedømme rett og galt, analysere, se, lytte og ta beslutninger. Det ubevisste sinnet er det vi ikke ser. Det er den automatiserte programmeringen bak kulissene som gjør det bevisste sinnet potensielt. Bare en liten del av informasjonen kan være i sinnet samtidig, resten er ubevisst.

Bevissthet vs. ubevissthet

En god analogi er å sammenligne sinnet ditt med en datamaskin. Det du ser på skjermen, ligner på bevisstheten. Du ser egentlig bare én skjerm med informasjon om gangen. Du kan gå gjennom mange skjermbilder med informasjon ganske raskt, men det er likevel bare en liten mengde av gangen. Programmeringen i datamaskinen ligner på det ubevisste sinnet. Det er programmeringen inne i den som gjør alt du ser på skjermen mulig.

De fleste av oss forstår aldri programmeringen, med mindre det skjer ved et uhell eller hvis noe går galt og operativsystemet spytter ut litt datasjargong. Når vanlige databrukere ser programmeringen på denne måten, er det som regel et dårlig tegn, og datamaskinen må fikses. Det er her analogien begynner å bryte sammen.

Folkets sinn

I dagens verden er det bare å laste inn programmet på nytt og starte datamaskinen på nytt hvis programmeringen går galt. Dette kan man ikke gjøre med folks hjerner. Men noen ganger når en datamaskin går galt, må en utvikler gå inn i programmeringen og justere programmet for å få datamaskinen til å fungere som den skal igjen. På nøyaktig samme måte hender det at mennesker kommer på avveie i livet sitt og ikke ser ut til å komme seg ut av det.

Noen ganger må en terapeut gå inn i underbevisstheten til disse menneskene for å finne ut hva som gikk galt i programmeringen og som utløste de våkne, daglige problemene. Hypnoterapi gir ikke bare tilgang til underbevisstheten, men også et verktøy som kan hjelpe til med å reparere problemet.

Den samme kraften som gjør det mulig for en scenehypnotisør å få folk til å gjøre merkelige ting, kan brukes til å omprogrammere en persons underbevissthet for å fikse problemfølelser eller atferd. Menneskesinnet er riktignok ikke på langt nær så enkelt å reparere som en datamaskin som har gått i stykker, men hypnoterapi gir terapeuten et kraftfullt verktøy.